Diabetes kan over tid påvirke både følsomheten og blodsirkulasjonen i føttene. Dersom følsomheten blir redusert, kan det være vanskeligere å kjenne trykk, gnagsår eller små skader.

Det betyr ikke at alle med diabetes vil få problemer med føttene. Men regelmessige undersøkelser kan hjelpe oss med å oppdage forandringer tidlig og sette inn forebyggende tiltak før små problemer blir større.

Nei. Behandling hos fotterapeut dekkes ikke gjennom Helfo og inngår ikke i frikortordningen. Du betaler derfor selv for undersøkelse og behandling hos oss, også når behandlingen er knyttet til diabetes eller forebygging av fotproblemer.

Det finnes andre støtte- og refusjonsordninger knyttet til diabetes, men disse omfatter ikke selve behandlingen hos fotterapeut.

Ja, det kan være lurt. Målet med en diabeteskontroll av føttene er nettopp å oppdage risikofaktorer før du selv nødvendigvis merker symptomer.

Hvor mye oppfølging du trenger, avhenger av hva vi finner. Har du god følsomhet, god sirkulasjon og ellers friske føtter, vil behovet være annerledes enn hos en person med redusert følsomhet, mye hard hud eller tidligere fotsår.

Vi ser blant annet på huden, neglene og eventuelle områder med hard hud eller økt trykk. Vi undersøker også følsomheten i føttene og gjør en vurdering av blodsirkulasjonen.

I tillegg ser vi på fotens form, belastning og skoene du bruker. Målet er å danne oss et helhetlig bilde av føttene dine og avdekke områder som kan ha økt risiko for å utvikle problemer.

Hard hud er kroppens måte å beskytte huden mot gjentatt trykk og belastning. Derfor er vi ikke bare opptatt av å fjerne den harde huden. Vi ønsker også å forstå hvorfor den oppstår.

Når du har diabetes, blir dette ekstra viktig. Et område med mye trykk kombinert med redusert følsomhet kan være vanskeligere å oppdage selv. Derfor vurderer vi blant annet fotens belastning, sko og behov for avlastning.

Hva bør jeg ta med til timen?

Har du tidligere journaler eller epikriser som er relevante for føttene eller diabetesen din, kan du gjerne ta dem med. Det er også nyttig om du har en oppdatert liste over medikamentene du bruker og siste HbA1c-verdi, dersom du har dette tilgjengelig.

Ta også med skoene du bruker mest i hverdagen. Bruker du forskjellige sko til jobb, trening eller andre aktiviteter, kan det være nyttig å ta med disse også. Det samme gjelder innleggssåler eller andre hjelpemidler du bruker i skoene.

Denne informasjonen hjelper oss med å få et bedre bilde av helsen din, hvordan diabetesen følges opp og hvordan føttene dine belastes i hverdagen. Du trenger ikke å ha alt dette tilgjengelig for å komme til timen.

Bli kjent med føttene dine. Følg med på huden, mellom tærne og rundt neglene. Se etter blant annet sår, sprekker, blemmer, rødhet, hevelse eller områder som har endret farge.

Oppdager du et nytt sår eller tydelige forandringer i foten, bør du ikke vente til neste planlagte fotterapitime med å få det vurdert.

God fothelse ved diabetes handler om samarbeid. Du kjenner føttene dine og hverdagen din best, og derfor er du en viktig del av behandlingen. Sammen finner vi tiltak og mål som er realistiske og som du kan følge opp hjemme.

Noen ganger er det også behov for flere fagpersoner rundt deg. Ved behov samarbeider vi med fastlege, ortopediingeniør og annet relevant helsepersonell. Oppdager vi noe som bør undersøkes eller behandles videre, hjelper vi deg med å finne riktig vei videre.

Målet er at vi sammen skal forebygge problemer, oppdage forandringer tidlig og finne tiltak som gir best mulig fothelse over tid.