Diabetes og føtter: hvorfor føttene trenger ekstra oppfølging

Diabetes kan over tid påvirke nervene og blodsirkulasjonen i føttene. Da kan små skader bli til sår uten at du merker det. Hos de fleste starter et fotsår med hard hud og trykk. Det er også der forebyggingen begynner.

Kort sagtDiabetes kan gi nedsatt følelse, tørr hud, feilstillinger og dårligere sirkulasjon i føttene. Sammen gir det høyt trykk, hard hud og risiko for sår. Alle med diabetes bør få føttene undersøkt minst én gang i året, og oftere hvis risikoen er høyere.
Fotterapeut tester følelsen under foten med et tynt filament
Vi undersøker følelsen under foten med et tynt plastfilament (10 g monofilament).

Hvorfor er føttene ekstra sårbare når du har diabetes?

Høyt blodsukker over tid kan skade nervene i føttene. Det kalles nevropati. Diabetes øker også risikoen for åreforkalkning, som gir dårligere blodsirkulasjon i beina.

Ikke alle med diabetes får problemer med føttene. Men risikoen kan oppdages tidlig, og mye kan forebygges.

15–25 %av dem med diabetes får et fotsår i løpet av livet.Helsedirektoratet
500amputasjoner hvert år i Norge skyldes diabetiske fotsår.Diabetesforbundet

Tallene viser hvorfor det lønner seg å følge med på føttene, også før du har plager.

Hvordan påvirker nevropati føttene?

Diabetes kan skade tre typer nerver i føttene. Hver av dem bidrar på sin måte til at hard hud og sår kan oppstå.

1

Følelsen

Smerte, temperatur og berøring kjennes svakere. Det første tegnet kan være en følelse av å gå på puter. Da merker du ikke trykk eller små skader, og et sår gjør ofte ikke vondt.

2

Huden

Nervene som styrer svetten, blir svekket. Huden blir tørr og stiv, og tørr hud sprekker lettere. Les om tørr hud.

3

Musklene

De små musklene i foten blir svakere. Tærne kan bøye seg, for eksempel til hammertær, og trykket øker på tærne og under forfoten.

Hva betyr dårligere sirkulasjon for føttene?

Åreforkalkning gir dårligere blodsirkulasjon i beina, og da gror sår langsommere. Nedsatt sirkulasjon er den viktigste årsaken til at fotsår ikke gror. Omtrent halvparten av dem som får diabetisk fotsår, har nedsatt sirkulasjon.

Tegn du kan følge med på:

  • blek, kald og hårløs hud på foten
  • leggkramper når du går
Blodsirkulasjonen i foten undersøkes med doppler, med lydkurver på et nettbrett
Med doppler lytter vi til blodstrømmen i pulsårene i foten.
Doppler og nettbrett som brukes til å undersøke blodsirkulasjonen i føttene
Kurvene på skjermen viser hvordan blodet strømmer.

Fra hard hud til sår: slik oppstår de fleste fotsår

De fleste fotsår ved diabetes oppstår ikke plutselig. De utvikler seg over tid, der foten får mest trykk.

1 Høyt trykkNedsatt følelse og feilstillinger gir høyt trykk på samme sted, dag etter dag.
2 Hard hudHuden lager hard hud. Den er stiv og gir enda mer trykk mot huden under.
3 SårUnder den harde huden kan det oppstå blødning og sår, uten at du kjenner det.
82 %Hos over 82 % av dem som får diabetisk fotsår, kom hard hud først.Sage m.fl. 2001
11×Under hard hud er risikoen for sår 11 ganger høyere enn der huden er normal.Murray m.fl. 1996

Noen ganger er det en liten hendelse som setter det i gang: en sko som gnager, en stein i skoen eller varme mot foten.

Hvorfor holder det ikke bare å fjerne hard hud?

84 %fikk hard hud igjen etter at den var fjernet (pasienter med diabetes).Amemiya m.fl. 2020

Fjerner vi bare den harde huden, men trykket fortsetter, kommer den tilbake. Derfor ser vi alltid på hvor trykket kommer fra: fotens form, skoene og hvordan du går. Vi undersøker først, legger en plan sammen med deg, og behandler ut fra den.

Vi samarbeider med Formotion

Ofte trengs det en fotseng, en tilpasset såle eller spesialsko for å få ned trykket. Da samarbeider vi med ortopediingeniørene i Formotion. Vi fjerner hard hud og behandler hud og negler, og Formotion lager avlastningen. Slik får du hjelp med både huden og trykket som skaper den.

Har du diabetes, bør du ikke fjerne hard hud selv, og ikke bruke liktornplaster eller midler med syre.

Hva gjør en fotterapeut når du har diabetes?

En fotundersøkelse ved diabetes handler om å finne risikoen tidlig. Hos oss:

  • undersøker vi følelsen i føttene med et tynt plastfilament, og ved behov vibrasjons- og temperatursansen
  • undersøker vi blodsirkulasjonen, blant annet med doppler
  • ser vi på huden, neglene, hard hud, fotens form, trykket under foten og skoene dine
  • vurderer vi hvor stor risiko du har for fotsår, og hvor ofte føttene bør undersøkes
  • fjerner vi hard hud skånsomt, behandler negler og avlaster områder med høyt trykk
  • gir vi råd om sko og fotstell, og om fotseng eller spesialsko når det trengs
Nærbilde av en monofilamenttest under foten
Følelsen undersøkes på flere punkter under foten.
Temperatursansen under foten testes med et instrument med en varm og en kald ende
Med en varm og en kald ende kjenner vi om du merker forskjell på temperatur.

Ved behov har vi dialog med fastlegen din og med sykehuset. Les mer om undersøkelsen på diabetessiden.

Hvor ofte bør føttene undersøkes?

Alle med diabetes bør få føttene undersøkt minst én gang i året. Har du høyere risiko, bør det skje oftere.

RisikoHvor ofte
0 · LavÉn gang i året
1 · ModeratHver 6.–12. måned
2 · HøyHver 3.–6. måned
3 · HøyHver 1.–3. måned

Risikoen avhenger av om du har nedsatt følelse, nedsatt sirkulasjon eller feilstillinger, og om du har hatt fotsår før. Tidligere fotsår er den viktigste enkeltfaktoren for nye sår.

Hva kan du gjøre selv hver dag?

  1. Se på føttene hver dag, også under foten og mellom tærne. Bruk et speil, eller be noen hjelpe deg.
  2. Kjenn inni skoen før du tar den på. Småstein og sømmer kjennes ikke alltid.
  3. Gå ikke barbeint, heller ikke inne. Sokker alene beskytter ikke foten.
  4. Smør tørr hud, men ikke mellom tærne.
  5. Bruk ikke varmeflaske, liktornplaster eller midler med syre.
Ser du et sår, en sprekk eller en blemme som ikke blir bedre, eller hevelse, varme eller rødhet, bør du kontakte lege.

Slik hjelper vi deg

Vi undersøker føttene dine grundig, legger en plan sammen med deg og følger deg opp over tid.

«Gjennom å oppdage risiko kan jeg spare pasienten for plager og problemer. Og muligens unngå amputasjoner.»Pål Hodne, autorisert fotterapeut

Vanlige spørsmål

Hvorfor kjenner man ikke sår på føttene ved diabetes?

Diabetes kan skade nervene i føttene, slik at smerte, temperatur og berøring kjennes svakere. Da merker man ikke trykk eller små skader, og et sår kan oppstå uten at det gjør vondt.

Hvor ofte bør jeg gå til fotterapeut når jeg har diabetes?

Alle med diabetes bør få føttene undersøkt minst én gang i året. Har du nedsatt følelse, dårlig sirkulasjon, feilstillinger eller har hatt sår før, bør føttene undersøkes oftere, fra hver 6.–12. måned til hver 1.–3. måned.

Kan jeg fjerne hard hud selv når jeg har diabetes?

Nei. Med nedsatt følelse er det lett å lage sår uten å merke det. Bruk heller ikke liktornplaster eller midler med syre. La en fotterapeut fjerne hard hud, og finn ut hva som gir trykket.

Hvorfor kommer hard hud tilbake?

Hard hud er et tegn på trykk. Fjernes bare huden, men trykket fortsetter, kommer den tilbake. Derfor ser vi på fotens form, skoene og gangen, og avlaster trykket, for eksempel med fotseng eller spesialsko.

Trenger jeg henvisning?

Nei. Du kan bestille time direkte hos oss.

De beste resultatene skaper vi sammen!

Har du diabetes? Få føttene undersøkt minst én gang i året.

Bestill time hos fotterapeut i Sarpsborg
Kilder
  • Armstrong DG, Boulton AJM, Bus SA. Diabetic Foot Ulcers and Their Recurrence. N Engl J Med. 2017;376:2367–75.
  • IWGDF Practical Guidelines on the prevention and management of diabetes-related foot disease, 2023.
  • Helsedirektoratet. Informasjon og råd om diabetes, fotpleie og sårbehandling. Nasjonal faglig retningslinje for diabetes.
  • Diabetesforbundet. Det må gjøres mer for å forebygge diabetiske fotsår og amputasjoner.
  • Sage RA, Webster JK, Fisher SG. J Am Podiatr Med Assoc. 2001;91(6):275–279.
  • Murray HJ, Young MJ, Hollis S, Boulton AJM. Diabetic Medicine. 1996;13(11):979–982.
  • Amemiya A m.fl. Sensors. 2020;20(17):4863.
  • JAMA Patient Page: Diabetic Foot Ulcers. 2023.
  • Fotterapeutforbundet. Fotterapi for personer med diabetes.
Neste
Neste

Første gang hos oss? Dette skjer i en førstegangskonsultasjon